Endelig er Per Fugerlid død.

Per Fugelli var et ikon for de politisk korrekte. Derfor pryder han i dag norske avisforsider. Det sier noe om nostalgisk lengsel: Moralismen er blitt det nye Norges religion.

For tilhengerne av denne religionen var han profet og vismann. For oss andre som mener at moralisme i politikken er en uting,  ble det altfor mye Fugelli. Han fikk aldri nok av seg selv, og det gjorde heller ikke mediene.

Fra å ha vært en fargeklatt ble han tilslutt bare plagsom. Han skrev noen saker om at vi skulle  bagatelliserte terror. De var det som vi skulle ha. Men med sin moralske patos kunne han si nesten hva som helst.
Fugerlid var en slags sekularismens Knut Arild Hæreide, du vet han som har fjær på ryggen. Prestene i den nye politisk korrekte kirken. Det gjaldt ikke minst hans angrep på høyresiden. Her var det ikke mye forståelse å finne. En gang uttalte han til SVs valgavis at hvis han møtte Christian Tybring-Gjedde i heisen kom han til å gi ham en på tygga.

Det ble for mye av det: Salvelsesfull moralisme og hudfletting av mennesker som mente noe annet enn ham selv og hans menighet. Når norske aviser overgår hverandre i lovprisning er det avslørende for dem selv. De hyller seg selv og sine egne idealer.

Etterhvert ble Fugelli så forutsigbar at man ikke gadd lytte til hva han hadde å si, hvil ifred.