Norske medier har gått noe nær bananas over den nye likestillingsministeren Solveig Hornes twittermelding fra 2010, hvor dette frekke kvinnfolket som tillot seg å stille spørsmålet om det helt greit at landets barnehager “leser homoeventyr for små barn”.
En Twitter-melding på 140 tegn er riktignok ikke den beste måten å redegjøre for sitt ærend på, men var det egentlig “homoeventyr” Horne reagerte på?
I en glimrende artikkel i ukeavisen Dag og Tid gjør Kaj Skagen det den øvrige pressen burde ha gjort for lengst: han forklarer bakgrunnen for Hornes kommentar. Man trenger ikke å være Frp-politiker - eller homofob - for å reagere slik Horne gjorde.
Likestillingsministerens utspill kom i forbindelse med Stoltenberg-regjeringens arbeid, med daværende likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) i spissen, for å «overføre den kjønnsnøytrale samlivsideologien til barnehagen». Arbeidet støttes av en sjarmerende forsamling, som det sannsynligvis er enhver ansvarlig forelders ønskedrøm at de kritikk- og tøylesløst får manipulere deres barn: Likestillingsombud Sunniva Ørstavik, en regjeringsoppnevnt politisk synser som tilsynelatende sliter med å akseptere holdninger og normer som ligger til høyre for SV; det diskrediterte Senteret for tverrfaglig kjønnsforskning, mest kjent for kjønnsforsker Jørgen Lorentzens seksualetikk basert på «penis som en bro fra meg til deg» og opptatthet av at smågutter må få gå i kjole; samt REFORM (Ressurssenter for menn), som fremmer en så ideologisk fornuftig og akseptabel variant av femininsme at de har tatt til orde for å kriminalisere kritikk av den. Er du ikke med på deres versjon av feminisme, ja da er du kvinnehater og intet mindre en trussel mot demokratiet.
Med de nevntes støtte og som ledd i regjeringens program la Utdanningsdirektoratet følgelig ut håndboken “Gender Loops”, et EU-finansiert prosjekt hvis mål er å «utvide barns kjønnsidentitet» og innlemme seksuelt mangfold i kunnskapsformidlingen til to-, tre- og fireåringar”. Prosjekthåndboken ligger der enda, og det er selsom lesning:
Å hjelpe barn til å finne veien i en tokjønnet kultur
Barn lærer allerede tidlig at voksne deles i menn og kvinner, og at menn og kvinner tilsynelatende er grunnleggende forskjellige. I treårsalderen begynner barn å forstå at de
enten er gutter eller jenter, og de fleste barn tar til seg denne inndelingen. Videre legger barn fra denne alderen av merke til at kjønnene har fått ulike egenskaper og måter å oppføre seg på, og at menn og såkalt mannlige aktiviteter nyter et bedre rykte.
De guttene som ble utsatt for de statlige endringsforsøkene, ble fortalt eventyr der heltene var redde og måtte leke med å passe spebarn, stryke klær og bruke «kostymer for å gi dem anledning til å utforske karakterer og identiteter til det andre kjønnet». Jentene ble på sin side tatt med utendørs for å leke det prosjektetledelsen åpenbart anser som gutteleker: fotball, tauklatring og annen fysisk aktivitet. Ifølge håndboken førte dette til «signifikant framgang» for jentene, som fikk «auka sjølvkjensle, mens gutane oftare spontant leika seg med å stryka klede,» skriver Skagen. Samtidig ble kjente eventyr der prinsen får prinsessen, omgjort til prins og prins i likekjønnet ekteskap. For å komme tillært - av oss diskrimenerende idiot-foreldre, formodentlig - homofobi til livs, anbefaler håndboken barnehagepersonalet å presse ungene til å spille eventyrene, selvsagt med jenter i rollen som prinser og gutter som prinsesser.
Kaj Skagen stiller det opplagte spørsmålet om det finnes noen hjemmel i barnehageloven for slike virkemidler. Det burde vi alle, for hvis det finnes en hjemmel som tillater ideologer uten hemninger å endre bevisstheten til andres barn som blir passet av det offentlige, bør dette fjernes umiddelbart.
Gad vite hvor mange av de journalistene og snakkende hodene som har fått moralsk panikk av Horne, som synes det er akseptabelt at treåringene deres blir påtvunget en radikal, politisk verdensanskuelse i barnehagen eller under pliktig skolegang mens mor, medmor, far eller medfar er på jobb? Hva hvis det f.eks. var Frps synspunkter som ble presset på deres søte små?
Tidligere likestillingsminister Audun Lysbakken betalte, og det nå akk, så bekymrede likestillingsombudet Sunniva Ørstavik støttet det, mens Kunnskapsdepartementet faktisk anbefalte prosjektet som «inspirasjon for arbeidet med likestilling i barnehagen».
Det går nemlig en rød tråd gjennom den avgåtte regjeringens, diverse forskningsmiljøers og NGO-ers virke: de ønsker å pådytte samfunnet de radikale og omstridte kjønnspolitiske teoriene de selv bekjenner seg til. Og fordi majoriteten av den voksne befolkningen har avvist teoriene deres som det sludderet det er, velger de å manipulere majoritetens mindreårige barn. Det later til å være en tendens til å tenke på disse miljøene som velfortjent marginalisert; bare noen virkelighetsfjerne raddiser det ikke er noen grunn til å kaste bort tiden sin på. At departementer sammen med statsfinansierte ombud og organisasjoner har og benytter muligheten til å introdusere ideologien sin i barnehager og grunnskolen, viser at den tankegangen må opphøre.
Vi burde alle ha reagert på indoktrinering som Solveig Horne gjorde. Bare mer høylytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar