Spetaklet Hydra fra Brussel

                                      Primordial "Bloodied Yet Unbowed"


Jeg fortalte deg en gang, jeg fortalte deg tusen ganger, ingen beklagelser, ingen anger
Ingen sjofel og whisky-gjennomvåt visdom eller de blodig politiske knoklene
Skal jeg angrer? Ikke et eneste øyeblikk
Vil jeg noen gang angre? Vil jeg noen gang angre?
Og du kan si at jeg har mistet noe til en bedre mann
Og ja, dette kan være sant, jeg kan ikke protestere eller lyve
Men kanskje en som ikke tør å feile og enda ha rett
Til dem, som ikke tør å synge ustemt
Eller synge en annen sang
Å marsjere i takt med en annen tromme
Og snakker sannhetene de andre frykter
Bare gi meg en ting å leve eller dø for
Å leve .. gi meg en ting å leve eller dø for
Så her er til kamerater nær og fjernt, så hev et glass, hev din stemme
År har gått mellom oss, noen vil si at de ikke har vært så snille
Likevel er det disse arr av krig, og vi er fortsatt her ennå vi står blodige ennå rakrygget
Vi er .. vi er blodig ennå rakrygget
Vrede er den standard som jeg bærer flagget vi flyr marsjerende til krig
Bare en nasjon som ikke tør snakke om det navnet, kan heller aldri kaste den smerte
Så her til kamerater nær og fjernt
Som har hevet et glass, hevet helvete
År har gått, nærmere graven
Men dette er sangen vi velger å synge
Til den bitre ende, til slutt, til den bitre slutt!




I told you once, I told you a thousand times, no regrets, no remorse
No vile and whiskey-soaked wisdom or bloody-knuckled politic
Do I regret? Not a single moment
Will I ever repent? Will I ever repent?
And you may say that I have lost to a better man
And well, this may be true, I cannot protest or lie
Yet maybe one who did not dare to be wrong or even to be right
To those who did not dare to sing out of tune
Or sing a different song
To march to the beat of a different drum
And speak the truths others fear
Just give me one thing to live, or die for
To live.. give me one thing to live or die for
So here's to comrades near and far, so raise a glass, raise your voices
Years have passed between us, some would say that they have not been kind
Yet these are the scars of war, and we remain yet we stand bloodied yet unbowed
We are.. we are bloodied yet unbowed
Wrath is the standard with which I bear the flag do we fly marching to war
Only a nation that dare not speak it's name, nor can ever shed it's pain
So here's to comrades near and far
Who've raised a glass, raised hell
Years have passed, closer to the grave
But this is the song we chose to sing
To the bitter end, to the end, to the bitter end!