Barnatro

Anna Lovisa Vikström ble født den 8. oktober 1889 i Vilhelmina forsamling, og døde den 27 april 1974 i Hedemora, var en svensk sangerinne og frelsens offiser. Hun var kjent som Lapp-Lisa og hun er kjent for sangen "Barnatro".
Anna Lovisa  ble født i landsbyen Mark som ligger 35 km nordvest for byen Wilhelmina. Som barn ble hun utsatt for en druknings ulykke i 1904 under en båttur og lovet Gud å gi sitt liv til ham, og i 1908, tok hun skrittet fullt ut og ble frelst. I 1911 begynte hun trening som  offiser i Frelsesarmeen, og hun virket som frelses offiser i tolv år.
I 1924 giftet Anna-Lisa med John "Jonte" Øst i Hedemora og sluttet som frelses offiser. I 1927 tok paret adoptivdatteren Gun og i 1935 ble datteren Siw født. John Øst døde den 9. mars 1952.
Ekteskapet  Øst reiste rundt i Sverige og i de andre nordiske land. I løpet av den perioden, sang hun og holdt møter. Selv i USA, var hun en hyppig gjest. Hennes repertoar inkludert nesten 800 sanger.
Lapp-Lisa første plate kom i 1929 da svenske Record lanserte plateselskapet Tale og tone. Når tale og tone opphørte i 1934, gjorde hun under nesten tjue år sine innspillinger på Sonora-eide plateselskapet Sonata. Under 1940-tallet senere år var Lapp-Lisa egen etikett med hennes portrett på. I 1950 begynte hun et samarbeid med Cupol. I løpet av livet gjorde hun over 450 innspillinger og mange opptredener i radio og TV, blant annet 2 januar 1963 med Lennart Hyland i TV-programmet Hylands hjørne,
Frelsesarmeen bönekåta i Fatmomakke er Lapp-Lisa gave til bygda. Hytta ble bygget i 1946 og finansiert av henne. På Lapp-Lisa begravelse i 1974 kom fire små buketter av blåviol fra Stockholm musikkklasser; "til Vår tante Barnatro"  stod det i hilsen.

Anna-Lisa Øst grav er på den Norra Kirkegård i Hedemora. I Mark har man åpnet et museum til hennes gjerninger.
Sverige, er svenskenes land, de er seks og en kvart million levende svenskene i landet. Men det er også dødsriket, de som byggde det for fra begynnelsen, og forlott sitt arbeid for at de idag levende skulle administrere og forbedre. De døde er mange millioner mer enn de levende idag. De har mye å fortelle, og dagens svensker er forpliktet til å lytte til dem. De  lytter til dem ved å huske hva de oppnådde og de skal sette pris på deres innsats. De kan ikke lenger forsvare sitt arbeid. Det er opp til dagens svensker.
Ingen har guddommelig rett til et bestemt område av sitt land, en rettighet i seg selv å ha et bestemt land fra begynnelsen og tik slutt, er selvfølgelig ikke gitt til ethvert folk. Loven er  å tjene, ikke for å bli kjøpt opp av alle mennesker fra hele verden. Svenskene har fått retten til sitt land.


Mor, lilla Mor