Lysets fest, Hannukkah

Hanukka begynner ved solnedgang kvelden 8 desember.
Hanukka eller Channukka på hebraisk: חנוכה, som betyr «innvielse» er en åtte dager lang jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr, Første Makkabeerbok 4:52-59,som ikke finns i norsk bibel, en av de deuterokanoniske bøker i det Gamle Testamente.  Tempelet var blitt vanhelliget av mennene til hellenistiske kong Antiokos IV Epifanes av det selevkidiske riket. De hadde blant annet reist et Zeus-alter i tempelet, innført ofring av svin og forbudt tradisjonell, jødisk religionsutøvelse.

Da jødene hadde renset templet og skulle gjeninnvie det, ville de blant annet tenne den syvarmede lysestaken, menoraen, som skulle brenne dag og natt. Da oppdaget de imidlertid at det kun fantes lampeolje for én dag, mens de trengte åtte dager for å fremstille ny, innviet olje. Lysene ble tent, og så skjedde det under at Gud lot dem brenne i de nødvendige åtte dager.

Dette minnes jødene i dag ved å brenne lys i den åttearmede hanukka-staken, som kalles for «hanukkia». Festen varer i åtte dager, og kalles også «lysfesten». Lysene skal normalt tennes om kvelden, ved mørkets frembrudd. På fredager tennes de imidlertid før sabbaten begynner ved solnedgang, fordi man ikke skal tenne lys eller ild på sabbaten. Den første kvelden i høytiden tennes det ett lys, neste kveld to lys, tredje kveld tre lys og så videre frem til alle lysene tennes den åttende kveld da alle åtte lysene tennes. Hanukka-lysene er til velsignelse, pynt og glede, men man har ikke lov å bruke dem til andre praktiske formål, som å lyse opp et rom, eller å tenne andre lys. Derfor har de fleste moderne menoraher en niende arm der det settes et lys til praktisk bruk. Det lyset kalles for «shamash» (שׁמשׁ, sol). Når man tenner lysene, leser man en velsignelse og så synger man hanukkasanger, først og fremst sangene «Hanerot halalu» (הנרת הללו, lysene lovsynger og «Maoz Tzur» (מעוז צור, Den sterke klippe.

Religiøst sett regnes Hanukka for en mindre viktig jødisk høytid, siden den ikke er nevnt i Toraen. Likevel har den en stor plass i jødisk folklore, og den oppleves som svært relevant for jøder i dag, fordi den minner om hvordan jødene i hellenistisk tid nektet å la seg assimilere. Hanukka er videre en av de jødiske høytidene som er mest kjent for ikke-jøder. Dette skyldes at høytiden som ofest faller i desember eller slutten av november og derfor blir sammenliknet med den kristne julefeiringen. Etter at jøder, og ikke minst jødiske barn, fikk mer kontakt med kristne i Vest-Europa og Nord-Amerika i de siste 150 år, har mange juletradisjoner påvirket hanukkafeiringen – som for eksempel utdeling av gaver eller pynting av huset.

Tradisjonelt gir voksne hanukka-penger til barna. Dette kan både være sjokolademynter eller ekte penger. For å minnes oljen som varte i åtte dager, spiser man mat som er stekt i olje, for eksempel sufganiot (berlinerboller) og latkes (potetpannekaker servert med rømme og eplemos). Det er tradisjon også å leke med dreidel, en snurrebass med 4 sider. Man kan vinne eller tape sjokolader ut fra hvilken side dreidelen faller på.

Sufganiyot (Israeli Jelly Doughnuts)
INGREDIENSER
     2 kopper hvetemel, pluss litt mer for tørking stekeplate og rulle ut deigen
     1/4 kopp sukker
     1 ca. 8 gram tørrgjær (2 1/4 ts)
     1/2 ts fint salt
     2 store eggeplommer
     3/4 kopp varm helmelk Ca. 40 grader
     2 ss usaltet smør, med romtemperatur
     6 kopper -1 1/2 liter vegetabilske eller rapsolje, til steking, pluss mer for belegg bollen
     2/3 kopp glatt syltetøy eller gelé
     Melis, for på bollene til slutt
INSTRUKSJON
1.   Ha mel, sukker, gjær og salt i bollen og visp sammen. Tilsett eggeplommene og melken og bland sammen på middels lav hastighet, ca 1 minutt. Tilsett smør, øke hastigheten til middels høy hastighet, og bland til deigen er glatt, skinnende og elastisk, ca 5 minutter.
2.  Stryk en stor bolle med olje. Form deigen til en ball, legg den i bollen, og stryk over med olje. Dekk med plastfolie eller et fuktig håndkle og la det heve på et lunt sted til dobbel størrelse, tar ca 1 til 1 1/2 timer.
 3.  Ta deigen, melet godt utover arbeidsflaten, bordet, og rull deigen til ca 10 mm tykkelse. Ved hjelp av noe som kutter, stemple ut så mange boller av deigen som mulig og legg  bakervarene ca 1/2 cm fra hverandre. Samle deigen som er utklipp til en ny ball og rulle ut igjen, du skulle få ca. 30 totalt på bakeplate. Dekk over løst med plastfolie eller et fuktig håndkle. La disse heve på et lunt sted ca 30 minutter, da har de blitt ca 1/2 cm tykke.
4.  Plasser vegetabilsk eller rapsolje i en jerngryte eller en stor, tung kjele og sett over middels varme til temperaturen når 180 ° C på termometeret. I mellomtiden gjør klar en andre stekeplate med papirhåndklær og legg en rist over papirhåndklær, satt denne til side. Plasser syltetøy eller gelé i en sprøytepose utstyrt med en 1/4-tommers rund tupp.
5.  Bruk en flat spatel, og nøye overfør deigen, en om gangen, inn i oljen. Du bør være i stand til å passe ca 6 om gangen, og holde oljetemperaturen ved 180 ° C. Stek til bunnen er gyllen brun, ca 1 1/2 minutt, snu med en gaffel og stek til den andre siden er gylden brun, ca 1 1/2 minutter mer. Ta opp bollene med en hullsleiv og legg på risten. Gjenta med den resterende deigen.
Når smultringene ( bollene) er kjølig nok til å håndtere, bruke en liten kniv å punkter side av hver for å danne en lomme i midten. Plasser tuppen av posen inn i lommen og bruk ca 1 teskje syltetøy eller gelé inni. Dryss  på med melis før servering.