Haag-tribunalet svarer på kritiken

President for Den internasjonale krigsforbryterdomstol for tidligere Jugoslavia Theodor Meron har fortalt i et eksklusivt intervju til Russlands stemme om politikk i Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for tidligere Jugoslavia ICTY, forhold til de innsatte og nevnt dem som har omkommet i ICTYs fengsel.
Presidenten nektet å snakke om de siste hendelsene i Haag, om starten på rettssaken mot Ratko Mladic bl.a.,som startet med ulovlige handlinger ovenfor Mladic forsvarere. Han forklarte at han ikke hadde fullmakter til å kommentere løpende saker. Men situasjonen i selve tribunalet kommer han til å drøfte med Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin i nærmeste fremtid:
- I første uke i juni skal jeg til FN-Sikkerhetsrådet. Vi har bedt herr Tsjurkin om enda et møte. Det er svært viktig for oss å få Russlands forståelse. Jeg er nesten sikker på at så snart Russland blir klar over våre problemer og vår misjon – å sette en stopper for ustraffbarhet, da vil de skjønne rollen som vi spiller.
Siden ICTY ble opprettet i 1993, har det offisielt anklaget 161 personer. Om 126 av disse har det alt kommet til kjennelser. Granskingen pågår i 35 saker: en person venter på rettsmøtets start, 17 saker er under behandling, enda 17 er påanket.Så langt er over 70 % av de dømte Serbere.
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for tidligere Jugoslavia tar seg av forbrytelser begått i Jugoslavia etter hendelsene i 1991. Moskva går inn for å stenge ICTY fordi domstolen alt har uttømt sine funksjoner. Alle partene som deltok i konflikten i Jugoslavia er misfornøyde med ICTYs arbeid, bemerker Theodor Meron, men det er nettopp dette som nok en gang vitner om institusjonens objektivitet.
Ifølge russiske massemedier, har 19 innsatte omkommet i ICTYs fengsel i Scheveningen. Etter at denne informasjonen var offentliggjort, fikk Russlands stemme et brev fra en medarbeider ved propagandaavdeling ved ICTY Nerma Jelcic. Hun meddelte om at bare 4 mennesker var omkomne. I intervjuet til Russlands stemme presiserte Theodor Meron disse opplysningene.
Det viste seg at 6 personer gikk bort mens de var fengslet i ICTYs fengsel, enda 3 døde mens de var utenfor Nederland og sonet straff der. 10 personer hadde ikke levd opp til sin utlevering til domstolen. På vår nettside finner man all informasjon om alle omkomne.  RT.Her     Bruk Google Translate
1.juli 2013 skal Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for tidligere Jugoslvia opphøre å eksistere. I stedet skal det opprettes en internasjonal institusjon for straffeforbrytelser. Men ICTY skal fortsette granskninger og behandle påanker innen 31.desember 2014.Den nye institusjonen skal arbeide i fire år, hvert andre år skal FN-Sikkerhetsrådet behandle spørsmålet om det er nødvendig å forlenge dens fullmakter eller ei.
         Theodor Meron født 28 april 1930
er president i Den internasjonale krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia.Født i Kalisz i Polen, fikk dommer Meron sin juridiske utdannelse ved Hebrew University (MJ), Harvard Law School (LL.M., JSD) og Cambridge University (Diploma in Public International Law). Siden 1977 har han vært professor i folkerett ved Genève Graduate Institute of International Studies, og siden 1994, innehaveren av Charles L. Denison Chair ved New York University School of Law. I 2000-2001 jobbet han som rådgiver på internasjonal lov i US Department of State.Mr.Meron er Polsk født jøde,nå Amerikansk statsborger.I slutten av 1960, Dommer Meron var juridisk rådgiver til det israelske utenriksdepartementet og skrev en hemmelig memo i 1967 for statsminister Levi Eshkol, som ble vurderer å lage en israelsk bosetning på Kfar Etzion. Dette var like etter Israels seier i seksdagerskrigen i juni 1967. Dommer Meron sin memo konkluderte med at å opprette en nye bosettinger i de okkuperte områdene ville være en krenkelse av den fjerde Genève-konvensjonen. Eshkol gikk foran for å skape bosettinger uansett, og derfor satte vilkår som gynnet Bevegelsen for Stor-Israel og Israels bosettingspolitikk fram til idag.

            Slobodan Milosevic,
Haag-Tribunalets ubeseirede fange
Haag-Tribunalets tall skremmer med sin forutinntatthet. Blant de dømte er de fleste serbere ( 66 prosent), av 58 dømte statsoverhoder, statsministre, forsvarssjefer, parlamentsledere, høytstilte partirepresentanter, politikere og offiserer er 50 serbere, av 19 døde i Tribunalets celler er 16 serbere.  Og det til tross for at det foruten dømte serbere finnes også kroater, muslimer, albanere og selv makedonere.  
Blant de mest kjente politikerne som har gått bort i Tribunalets celler er Serbias president Slobodan Milosevic. Ved utgangen av fjoråret kom det ut på russisk boken ”Ubeseiret” som skildrer et sterkt og modig menneske som åpent kjempet mot Tribunalets dommere og anklagere og vant denne kampen ved å ofre sitt liv. I samlingen har man foruten to intervjuer av selve Milosevic også erindringer om ham av store russiske politikere og forskere – Jevgenij Primakov, Gennadij Zuganov, Leonid Ivasjov og andre. Enda et avsnitt er poetisk. Det inneholder en masse dikt viet Milosevic.
Slobodan Milosevic er klart en historisk personlighet, en stor figur og følgelig motstridende, uvanlig. I sin tid var det vanskelig for alle, alle murret, skjelte ham ut, men... stemte alltid på ham. Mange politikere av verdensformat ønsket hans avskjedigelse, og alle foretrakk å føre forhandlinger nettopp med ham. Som Serbias president var Milosevic faktisk leder for hele Jugoslavia. Ifølge russiske politiker Sergei Baburin ”går Jugoslavias epoke inn i historien nettopp med døden av Slobodan Milosevic. Nettopp Slobodan Milosevic ble en legemliggjørelse av det siste forsøket på å bevare Jugoslavia.”
Slobodan Milosevic ble drept i Haag-fengselet sikkert ikke tilfeldig. For Vesten som kontrollerer virksomheten til Den internasjonale domstolen for tidligere Jugoslavia var det meget viktig å dømme Milosevic og juridisk å rettferdiggjøre sin aggresjon mot Jugoslavia. Men de undervurderte president Milosevic sin styrke. Hans forsvar var så kraftig og knusende for Tribunalet at det ble igjen bare en utvei – å stanse rettsprosessen uten å felle en dom. Ifølge en kjent russisk forsker av Tribunalets virksomhet, Aleksander Mezjaev, ”var dette en rett over Vesten fordi Slobodan Milosevic beviste både sin uskyldighet og skylden av dem som i sannhet hadde ødelagt Jugoslavia og Serbia.”