Det svarte landet

Det hender ofte at jeg tenker på Friedrich Engels beskrivelse av det engelske proletariat materielle og åndelige nød i de tidlige stadier av industrialiseringen, da jeg leste Theodore Dalrymples (pseudonym av Anthony Daniels) skildringer av det britiske moderne livet og dets tapere og prekariat (fille)proletariat. Miljøene Engels skrev om var preget av ubegrenset fødsel, uavhengige sykdomer, analfabetisme og massivt ukunskap, men selvfølgelig, kom med industrialismen,så vil veksten endre seg i retning av folkeopplysning og fagforenings aktivisme, der en bevisst arbeiderfamilie drev utviklingen fremover. Men med døden av industrialismens i det britiske miljøet, og den påfølgende massearbeidsløshet, har landet hatt et hav, nei et helt stillehav av unge mennesker som er preget av lignende saker. Tenåringsmødre er det notorisk mange i Storbritannia Mange tenåringsmødre ser seg som foreldre som en som utfører en personlig prestasjon og ikke noe som er forbundet med sosial eksklusjon, snarere som noe normal.
Og fattigdommen som en møter i dag det er selvsagt ikke det samme som da, men det de  uttrykker er like triste og deprimerende, som de ser ut til når det får folk til å bevare en situasjon som fordømmer dem til evig avhengighet.Svært få av de seksten år gamle elevene kan lese eller skrive uten vanskeligheter. De ser ikke engang spørsmål om de kan skrive og lese som det minst overraskende eller støtende. Testing av den grunnleggende lese-og skriveferdigheter i nesten hver eneste en av disse unge menneskene for å finne ut om analfabetisme kan være en av årsakene til elendigheten. Nylig fortalte en eleven om em eldre bror som valgte å begå selvmord fremfor utsette seg for ydmykelsen av å avsløre sin manglende evne til å lese skjemaene han måtte fylle ut på sosialen. Det er nok å se hvordan disse unge menneskene holder en penn eller en bok å forstå at de ikke er kjent med disse verktøyene. Jeg kan ikke huske at jeg har møtt en hvit seksten år gammel gutt som vært i stand til å gange ni av sju (jeg overdriver ikke). Ofte kan de ikke enganger tre ganger syv. En sytten år gammel gutt fortalte at de aldri kom så langt. Og at etter tolv års obligatorisk skolegang (eller, rettere sagt, tilstedeværelse).
Og kunnskapsnivået i andre områder er ikke en tøddel bedre enn i matematikk. Fleste av disse hvite menneskene kjenner bokstavelig talt ikke navnet på en eneste enkelt forfatter, og kan helt sikkert ikke sitere et eneste vers. Ingen av de unge elever vet om når den andre verdenskrig fant sted, og enda mindre når det først skjedde. Noen mennesker har aldri hørt om disse krigene, men nylig hadde elev som trodde han visste at første verdenskrig fant sted på 1700-tallet. Gitt nåværende kunnskaps mørket, så blir man imponert over at han hadde hørt om 1700-tallet.

Navnet Stalin betyr ingenting for disse ungdommene, det ringer ikke engang en bjelle svakt i deres sinn, om navnet Shakespeare,hva er det,ny såpe?. Og det er mer sannsynlig å oppfatte 1066 som en indikasjon på prisen av ett år. Unge mennesker som er dømt å leve i et evig nå, en nå som bare er og ikke forbundet med en fortid  Halv analfabetisme og uvitenhet er ikke noe som nødvendigvis hindrer disse menneskene fra å ta eksamen, i hvert fall på et lavere nivå. Siden det nå anses å være skjebnesvangert skadelig med selvaktelsen å mislykkes, så  er det noen som virkelig kan gå inn for å få en eksamen attest,en papir hvor det står bestått.
det avskyelig förråandet av England
Hver fredag ​​og lørdag kveld, kommer politiets opprørsbiler til alle sjarmerende små og store liten landsbyer, hvor, hvis det ikke var for masse rusing av unge mennesker som er engasjert, var ellers ingen politi nødvendig. En politimann som er bekymret lent over en sammenrast, billig, halv-kledd kvinne som er dumpet i en haug, bevisstløs i sitt eget spy. Unge kvinner i Nordøst drikker opp til farlige nivåer enn noen andre i landet, avslørte ny sjokkerende undersøkelse..

Hva har forårsaket denne uhyggelig sammenbruddet i Storbritannia, som vi husker som et høflig land? Som jeg ser det, handler det om en degradert versjon av egalitarismen, som er multikulturalisme allierade.Okså middelklasse folk oppfører seg nå i økende grad uhøflig og på en brutal måte i dette landet fordi de tror at ved å gjøre dette uttrykke sin solidaritet med de underprivilegerte i samfunnet. Hermningen mener de, er den høyeste form for sympati. Det er selvsagt en implisitt fornærmelse mot mange av de fattige, fordi fattigdom og mangel på gode manerer er på ingen måte det samme. Multikulturalismen er skadelig fordi den benekter at når det kommer til kultur, er det en bedre og verre, en høyere og en lavere - alt er bare forskjeller. Verdens kultur er her brukt i sin antropologisk forstand, og det betyr at bygningen som helhet er ikke biologisk, jeg er,du er. vi er.
Men,så er hver oppførsel - som å ligge sammensunket i en dam av spy - en del av en kultur, og fordi alle kulturer ex hypothesi-er like mye verdt, har ingen noen rett til å kritisere, langt mindre forby, noens atferd og oppførelse. Må jeg godta din kultur, må du godta min, og hvis du ikke liker det, synd for deg. det er veldig trist at den laveste form for kultur er den som er lettest å nå, ex hypothesi igjen, og fordi det er også ikke er noen grunn til å søke en høyere. Mangel på folkeskikk i Storbritannia har en militant, ideologisk punkt.De brutaliserte britene er ikke usivilisert av plikt, de hater og avviser sivilisasjon aktivt.