Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert

Synlig beveget reiser åtte krigsveteraner fra Osvaldgruppen seg etter tur, håndhilser og takker forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for anerkjennelsen. Drøyt 68 år etter fredsvåren 1945 fikk åtte motstandskjempere fra Osvaldgruppen oppleve å bli hedret av norske myndigheter for kampen de førte for Norges frihet i årene landet var okkupert av tyskerne.
Ti av gruppens medlemmer var invitert til seremonien i Statholdergaarden i Oslo, men skrøpelig helse hindret to av dem i å være til stede.
- Dere var sabotørene og soldatene i mørke, som forble i mørke. I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent, sa forsvarsministeren i sin takketale.
Deretter overrakte hun sølvfat til samtlige åtte og Deltakermedaljen samt diplom signert kong Harald til fem av dem.

Osvald-gruppen, opprinnelig kalt Sabotasjeorganisasjonen, Saborg, eller bare Sab, var en norsk sabotasjeorganisasjon som saboterte tyske installasjoner, krigsindustri og tropper i Norge under andre verdenskrig. Sabotørenes eget, formelle navn på gruppen var Organisasjonen mot krig og fascisme. Gruppen var videreføringen av den etterhvert oppløste, europeiske Wollweber-gruppen og ble fra 1941 ledet av kommunisten og sjømannen Asbjørn Sunde. Gruppen mottok ordrer både fra Sovjetunionen og fra den norske regjeringen i London via Hjemmefronten og «Politigruppa». Osvaldgruppen hadde ingen radiokontakt og lite kurerkontakt med styresmaktene i Moskva.

Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i Oslo, Gjøvik, Narvik, Bergen og Stavanger. Osvald-gruppen gjennomførte om lag 200 sabotasjeaksjoner under krigen, og dette utgjør brorparten av sabotasjen i Norge under andre verdenskrig. Osvald-gruppen var ikke direkte styrt av Milorg eller norske myndigheter, men utførte flere av sine sabotasjeaksjoner på direkte oppdrag fra den norske regjeringen i London, formidlet via Asbjørn Bryhn i «Politigruppa» i Oslo. Osvaldgruppen opererte fra 1944 i opposisjon til ledelsen i Norges Kommunistiske Parti. Asbjørn Sunde oppløste motvillig Osvald-gruppen i 1944, etter ordre fra NKVD-ledelsen i Moskva.

 Gruppens «aktive motstandslinje» var tidvis i opposisjon til både Norges Kommunistiske Parti, Milorg og andre deler av Hjemmefronten, som ønsket en mer passiv motstand. Men gruppen var ikke uten støtte, og særlig etter 1943 fikk den stadig flere oppdrag fra regjeringsstøttede organisasjoner. Aksjonen mot Arbeidskontoret i Oslo 20. april 1943 var for eksempel fullt koordinert med Milorg, hvor målet var å hindre tvangsutskrivning av norsk arbeidskraft til krigstjeneste.

London-regjeringen ga i nesten hele gruppens levetid økonomisk støtte via «vestkant-organisasjonen» 2A, og gruppen utførte endel oppdrag for Milorg og Politigruppa, bl.a. likvidasjoner, og Osvald-gruppen hadde et nært samarbeide med politigruppe 2AP som ga verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv.
I Norge var Osvald-gruppen en direkte videreføring av det norske avsnittet av den kommunistiske Wollweber-organisasjonen, ledet av sjømannen Martin Rasmussen Hjelmen. Han ble allerede i 1940 arrestert i Sverige, utlevert og henrettet i Tyskland i 1944. I Oslo overtok Asbjørn Sunde en intakt organisasjon, men uten sentrale personer i ledelsen og uten kontakt med Moskva eller økonomiske midler. Det var ikke aktuelt å samarbeide med NKP, som ønsket et aktivt samarbeid med okkupasjonsmakten som Sovjetunionen hadde en ikke-angrepspakt med.[trenger referanse] Like etter Tysklands angrep på Sovjet 22. juni 1941 dro kurerer fra den sovjetiske legasjonen i Stockholm til Oslo med ordre om å starte motstandskampen. Her traff de representanter for kommunistpartiet som mente at tiden ikke var inne for motstand. Kurerene dro tilbake med uforrettet sak. I mellomtiden hadde Sunde holdt organisasjonen ved like og gjort klar lagre med sprengstoff rundt om i landet.
Vinteren 1942 startet NKP oppbygging av militære grupper, den såkalte «Nasjonalgarden». Samtidig hadde Sunde møter med kommunistpartiets leder Peder Furubotn. Arbeidet med Nasjonalgarden mislykkes, og den ble innlemmet i Milorg-systemet. Kontakten mellom Furubotn og Sunde fortsatte imidlertid.

I slutten av oktober 1942 angrep Gestapo NKP-forlegningen i Hemsedal. Sunde hadde fått varsel fra Politigruppen og partiledelsen klarte å flykte, men etterlot seg endel papirer. Partisekretær Peder Furubotn krevde etterhvert å overta den strategiske ledelse av Osvald-gruppen, noe Asbjørn Sunde nektet. Tidlig i 1944 kom det derfor til fullt brudd mellom de to. Fram til Osvald-gruppen ble nedlagt i 1944, etter ordre fra Moskva, hadde den utført 200 kjente aksjoner i Norge.

Brennpunkt: Sabotører i mørke 23.03.2010             HER

Et utvalg aksjoner i Norge
20 juli 1941                 Wehrmacht-tog sprengt ved Nyland stasjon i Oslo
29 juli 1941                 Jernbanesabotasje mot Kværner bru, Lodalen i Oslo. Oppdaget.
19 august 1941            Sprengningsforsøk mot Löwenbraü, tysk bordell/restaurant i Oslo. Oppdaget
24 september 1941     Jernbanesabotasje ved Frogner, Leirsund. Oppdaget.
28 september 1941     Jernbanesabotasje ved Blaker, Rånåfoss. Oppdaget.
23 desember 1941     Brannbombe mot bensinstasjonen ved Østbanestasjonen (Oslo-ø). Ukjent resultat.
2 februar 1942           Sprengning av jernbanestasjonene Oslo-vest og Oslo-øst som protest mot at Quisling blir utnevnt som ministerpresident
21 februar 1942         Likvidasjonsforsøk mot torturisten Einar Dønnum. Mislykket.
25 februar 1942         Sprengningsforsøk mot oljelager på Vippetangen i Oslo. Mislykket
19 mars 1942            To tyske patruljebåter sprengt i Oslo havn. Senket.
26 mars 1942           Likvidasjon av mistenkt angiver Kolbjørn Braathen på Årnes på oppdrag fra Milorg.
31 mars 1942           Brannbombe mot Norma Prosjektilfabrik Oslo. Mislykket.
1 april 1942            Sprengning av Condor, tysk bombe/værvarslingsfly på Værnes, Stjørdal
13 april 1942         Sprengning av ammunisjonslager på Oslo havn. Resultat ble skader på anlegget.
16 juli 1942          Brannbomber mot bensinstasjoner på Skøyen og Oslo Øst. Resultat ukjent.
15 juli 1942     Brannbombe mot N. Jacobsens Elektriske Verksted i Gøteborggata, Oslo. Skader.
22 juli 1942     Aksjon mot Oslo Kretsfengsel, løslatelse av de to fangene Jens Ropstad og Rolf Henry Karlson, oppdrag fra Politigruppa (2AP).
5 august 1942     Brannbomber mot Henni Snekkerverksted og Lunner Trevare i Lunner. Nedbrent
20 august 1942     Likvidasjonsforsøk mot gestapolege Hans Eng etter oppdrag fra Milorg og Politigruppa. Mislykket.
21 august 1942     Sprengning av Statspolitiets Oslo og Aker kontor. Betydelige skader. Torturisten Ivar Tofteberg omkom.
23 september 1942     Brannbombe mot Grua Sag på Grua. Nedbrent.
31 mars 1943     Likvidasjon av de to mistenkte angivere Finn Roald «Monsen» Andersen og Charles Anderson i Løvenskioldsgate 17 i Oslo. Oppdrag fra Milorg.
20 april 1943     Angriper Arbeidskontoret i Pilestredet i Oslo og setter det i brann. Milorg mislykkes i Heimdalsgaten.
6 juni 1943     Likvidasjon av oberleutnant Karl Wermann på Raufoss.[2]
18 august 1943     Samordnet sprengningsaksjon mot seks punkter på jernbanenettet på Østlandet.
18 august 1943     Brannbombe mot Kussius metallvarefabrikk på Bryn i Oslo. Mislykket.
7 september 1943     Jernbanesabotasje mot Kværner bru. Resulterer i at tog sporer av og store skader.
20 september 1943     Brannbombe mot Politiindentaturen i Sofiesgate i Oslo. Oppdrag fra Milorg og XU. Mislykket.
27 september 1943     Brannbombe mot Øvre Eiker Forsyningskontor. Skader, delvis mislykket
27 september 1943     Brannbombe mot Lo Bruk, Øvre Eiker og Vikstrand Bruk, Nedre Eiker. Nedbrent
7 oktober 1943     Likvidasjonsforsøk mot Henry Rinnan i Trondheim på oppdrag fra SOE. Mislykket grunnet angiveri.
7 oktober 1943     Tysk troppetog sprengt av skinnegangen ved Mjøndalen. NKP stopper sprengningen av Vallø oljeraffineri ved Tønsberg etter anmodning fra Milorg
12 oktober 1943     Sprengningsaksjon mot kraftnettet rundt Oslo, ved blant annet Liertoppen, Bryn og Norderhov. Ukjent resultat
24 november 1943     Jernbanesabotasje ved Heldal utenfor Bergen. Oppdaget
26 november 1943     Samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt Oslo, Gamlebyen, Strand, Sandvika, Bekkelaget, Nordstrand, Lysaker og Skarpsno
20 januar 1944     Dynamittyveri og sprengning av sprengstofflager ved Haukås i Bergen
25 februar 1944     Jernbanesabotasje mot Sangelia bruovergang i Ål, skader på brukonstruksjon og skinnegang
11 mars 1944     Sprengning av NSB sitt verksted på Sundland i Drammen. Vellykket
15 mars 1944     Bankaksjon mot Aker Sparebank, Holtet i Oslo. Resultat kr 12 000
27 mars 1944     Forsøk på kidnapping av angiveren Oskar Strømstad på Gjøvik. Mislykket
1 april 1944     Tyveri av 600 kilo tobakk fra Langaards Tobakksfabrikk, Thereses gate 31 B, Oslo. Oppdrag fra Milorg
4 april 1944     Forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Aker forsyningsnemnd på Bryn, mislykket
5 april 1944     Gjentar rasjoneringskortaksjonen, vellykket
5 april 1944     Skuddveksling med politiet ved Møllergata 19, Rolf «Sancho» Andersen ble arrestert
10 april 1944     Mislykker forsøk på å befri Rolf Andersen fra Ullevål sykehus
11 april 1944     Nytt forsøk på å befri Rolv Andersen, vellykket
17 april 1944     Bankaksjon mot Modum Sparebank, resultat kr 157 000. Sprengning av Geithus jernbanebro, totalskade
27 april 1944     Jernbanesabotasje mot Haverstingtunellen, skader på skinnegangen
1 mai 1944     Likvidasjon av gruppemedlemmet Günter "Gunnar Borgen" Scheskat utenfor Sollia, Eina
 4 mai 1944     Tyveri av rasjoneringskort fra Finsand forsyningskontor i Ådal. Vellykket
5 mai 1944     Forsøk på beslaglegging av arbeidstjenestens arkiver på Ringerikes meieri, mislykket
5 mai 1944     Likvidasjon av stapomann Karsten Tank Lorange, Gjøvik
6 mai 1944     Innbrudd og beslag av arkiver på lensmannskontoret i Lunner
8 mai 1944     Jernbanesabotasje mot Bjerke bru, Ask på Ringerike. Totalskade
15 mai 1944     Likvidasjonsforsøk mot lensmann Arnold Kjærvik på Lunner, mislykket
16 mai 1944     Ødeleggelse av arkivet til Arbeidskontoret i Tønsberg
22 mai 1944     Ødeleggelse av arkivet til Arbeidstjenesten i Drammen
25 mai 1944     Brannstiftelse mot Møllefoss Bruk, Hen Dampsag, Rud Sag på Ringerike. Disse sagene leverte trelast til Wehrmacht og Luftwaffes flyplass på Eggemoen
30 mai 1944     Sprengning av industrianlegget Per Kure i Oslo, totalskade
06 juni 1944     Samordnet jernbanesabotasje på Ringerike, med sprengning av jernbanebruene på Tyristrand, Hval og Hensfoss, delvis vellykket
29 juli 1944     Bankaksjon mot Oslo Sparebanks filial på Damplass, mislykket
29 juli 1944     Bankaksjon mot Drammen Sparebank, mislykket
10 august 1944     Bankaksjon mot Eiker Sparebank, mislykket
07 september 1944     Bankaksjon mot Holla Sparebank, utbytte kr 191 000
18 september 1944     Skuddveksling ved Ask stasjon
 22 september 1944     Likvidasjon av et gruppemedlem med psykiske problemer.
25 oktober 1944     Likvidering av angiveren Walter Pedersen i Bergen, oppdrag fra Saborg og SOE.
09 november 1944     Bankaksjon mot Bergen Banks filial i Laksevåg, vellykket. Oppdrag fra Saborg og SOE
25 november 1944     Skuddveksling med tyskere i Hyggen-marka
27 november 1944     Skuddveksling med tyskere i Heggedal

Først i 1995 ble det avduket en minnesmerke over de falne i Osvald-gruppen, en minneplakett ved hovedinngangen til den gamle Østbanebygningen i Oslo. LO i Oslo sto for arrangementet. Siden har det vært en årlig foreteelse å hedre gruppens medlemmer på 1.mai.
 
Asbjørn Edvin Sunde født 26. desember 1909 på Rørvik i Vikna, død 23. april 1985 i Oslo, alias «Osvald Pettersen» og «Knut Pettersen», var en norsk sjømann, soldat under borgerkrigen i Spania på den republikanske siden, mest kjent for for sin rolle som partisan, motstandsmann og ubestridt leder for Osvald-gruppen under andre verdenskrig. Gruppen bar hans kallenavn «Osvald», og var den første og mest aktive væpnede, sivile motstandsgruppen i Norge. Den gjennomførte under Sundes ledelse om lag 200 sabotasjeaksjoner i Norge, de fleste på Østlandet. For sin deltagelse i organiserte kamp mot det nasjonalsosialistiske Tyskland ble Sunde tildelt den sovjetiske militære Medaljen for seier over Tyskland.
Sunde var fra 1932 aktiv i NKP. I 1954 ble han dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Sunde ble løslatt etter å ha sonet omtrent to tredeler av straffen i 1959.
Sunde utga i 1947 erindringsboken Menn i mørket som kom i tre opplag. Etter utgivelsen ga han personlig et eksemplar til sin sabotørkollega Sønsteby. Etter Sundes død ble boka utgitt på nytt av Falken Forlag, med etterord av Terje Halvorsen. I 2009 kom et nytrykk av boken, som igjen bragte kommunistgruppenes motstandskamp på dagsorden. Sunde var senere konsulent for krigsromanen «Stormen», utgitt av Tor Venge (1953).

Ganske raskt etter krigen ble Sunde og andre medlemmer av Osvaldgruppen utsatt for hard kritikk både fra kommunistpartiet og fra borgerlig hold. Overlege Johan Scharffenberg anklaget dem for likvideringer, mens bankdirektører og svenske ASEA Per Kure krevde erstatning for sprengningsaksjoner gjennomført av gruppen.
Spionasjedom
Sunde ble i 1954 dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. I retten ble det hevdet at politisk overbevisning ledet ham til å spionere for Sovjetunionen. Etter å ha sonet 2⁄3 av straffen ble Sunde løslatt i juni 1959, femti år gammel.
Historikeren Lars Borgersrud, som tok sin doktorgrad om Sunde og Wollweberorganisasjonen (den senere Osvaldgruppen), hevder dommen skyldtes en «hysterisk stemning i Norge på denne tida. Personen Asbjørn Sunde passet inn som personifiseringen av det kommunistiske fiendebildet makthaverne ville skape. Han ville ikke blitt dømt hvis han hadde stilt for retten i dag, sier Borgersrud, som hevder innholdet i saken mot Sunde i realiteten var fiktivt». Videre uttaler Borgersrud om selve dommen at retten «mente å ha funnet det bevist at Sunde hadde overlevert hemmelige militære opplysninger til russerne. Det ble ikke bevist, men retten la likevel til grunn at det hadde skjedd».
Anonymt liv
Etter fengselsoppholdet levde han som uføretrygdet et anonymt liv tilbaketrukket fra offentligheten fram til sin død i 1985, og slet med dårlig fysisk og psykisk helse. Han var medlem av et lokallag i NKP i nabolaget hvor han bodde i Oslo øst. Men som resultat av fraksjonskamper i partiet ble han ekskludert fra NKP på slutten av 1960-tallet.
Jens Christian Hauge og Gunnar Sønsteby arbeidet etter krigen for at Sunde skulle få krigspensjon, uten hell. Et forslag om at han skulle få krigspensjon ble avvist av regjeringen. Regelverket utelukket personer med «grovt uverdige forhold», noe en landssvikdom under den kalde krigen ble ansett som.

Borgersrud blir imøtegått av Sunde-biografen og journalisten Egil Ulateig. Ulateig skriver at dommen mot Sunde «i virkeligheten var [...] godt underbygd med solid spaningsarbeid».
Den relativt unge politimannen Ørnulf Tofte stod sentralt i etterforskningen av Sunde. Det ble ført for retten et «pengebevis» der en større mengde penger angivelig ble funnet innsydd i Sundes sofa, har hørt den før.
Flere historikere har hevdet at Asbjørn Sunde ikke bare var en viktig motstandsleder, men Norges viktigste sabotasjeleder under andre verdenskrig, endog den største av de store norske motstandshelter.