Sider

onsdag 2. oktober 2013

IPCC klimaendringer og hokus-pokus

Stockholms Initiativet: IPCC-rapporten fører til misforståelser.
IPCC-rapporten (Climate Change 2013: The Physical Grunnlag Sciense SPM) formuleringer av forskernes vurderinger er misvisende. Presentasjonen av statistikken for historiske klimadata er tilpasset for tilsynelatende å støtte IPCCs teori om at menneskeskapte karbondioksid tilskudd er det som idag driver klimaendringene. Viktigheten av målinger som tyder på at antagelsene om klima følsomheten er for høy er tonet kraftig ned. Ingen av modellberegningene er basert på nedskalering av klimafølsomheten er blitt rapportert.
Ingen konsistent forklaring er gitt i de nåværende 15-17 år gamle dokumenter om  stagnasjon av temperatur trender. Ekstreme værhendelser påstås å påvise karbondioksidens klimapåvirkning. Dette har ingen vitenskapelig basis. Rapporten bekrefter inntrykket av at arbeidet til FNs klimapanel er gjennomført med sikte på å gi et grunnlag for en politisk agenda.

På en vitenskap spørsmålet er bare tre mulige svar: "ja", "nei" og "vet ikke". IPCCs oversettelse av forskernes vurderinger sannsynlig, svært sannsynlig, sikkert og  sannsynligheter målt i prosent er misvisende. Dette uttrykksett gir inntrykk av nøyaktighet, målbarhet og vitenskapelig når det faktisk handler om forskernes egne meninger og vurderinger.
Denne måten å presentere vitenskapelige resultater og konklusjoner, eller snarere mangelen på p forklare seg, demonstrerer de problemer og misforståelser som oppstår når vitenskap møter politikk. IPCC måte å uttrykke seg på bidrar betydelig til slike misforståelser. I en ung tverrfaglig vitenskap som klimaforskningen, er det naturlig at vurderingene av de mest komplekse systemer er det mulig på nære hold studere, for  klimaet vil endre seg over tid.
I IPCC presentasjoner, er det ofte vanskelig å skille mellom hva som er observert fakta og hva som er det forventede resultatet i scenerier for en mulig fremtid. Når det gjelder historiske data som isdekke, havnivå og temperatur, utgår man med statistikk siden 1850 og hevder at oppvarmingen i denne perioden bekrefter tesen om at det menneskelige bidraget av karbondioksid er den viktigste årsaken. Faktisk,har de første 100 års endringer kommet uten betydelig økning av karbondioksid.
Dette tyder med andre ord sterkt mot IPCC teorien om at menneskeskapt karbondioksid skulle være avgjørende for klimaet.

Å koble andre påståtte klima manifestasjoner som på ulike typer ekstremvær (stormer, tørke, voldsomme regnskyll, hetebølger, osv.) til karbondioksid tilskudd minner mest om sensasjon journalistikk. Alle slike uttalelser er i strid med IPCCs egen ekspert rapport fra i fjor, som da slo fast at det var ingen vitenskapelig støtte for dette.

Den viktigste faktoren, klimaet følsomhet for karbondioksid tilskudd, avfeid helt i den  rapporten. Denne faktoren er en av klimamodellenes viktigste premisser. Tidligere var den  byggdt helt på gjetninger. Men en rekke studier er nå dukker opp der målingene kan gi et inntrykk av størrelsen på denne kritiske parameter. I samtlige målingene tyder på at klimaet følsomhet er mye lavere enn hva er gjettet verdier som klimamodellene antar. Alle IPCC klimamodeller er programmert med en høy klimasensitivitet.

IPCC formidler et bilde av miljøet som noe stabilt. All historisk erfaring, kort, mellomlang og lang sikt, sier nope helt annerledes. Klimaet er naturlig i konstant forandring. Et eksempel på dette er at oppvarmingen fra tidlig 80-tallet til slutten av 90-tallet nå har stagnert i 17 år. Klimamodellene hadde ikke forutsagt denne stagnasjon. IPCC refererer til naturlige variasjoner, men avviser dem som utilstrekkelig til å forklare oppvarmingen. Dette gjøres til tross for erkjennelsen av at de har en mangel på kunnskap om viktige naturlige faktorer som havstrømmer, skydannelser og solens energi innflytelse. Faktisk, i dag er det helt umulig å skjelne noen effektive bidraget fra karbon fra den konstante naturlig variabilitet.

Totalt sett bekrefter rapporten inntrykket av at IPCCs agenda er å presse på om en politisk svært viktig tese: karbon tilskudd utgjør en trussel mot klimaet. Hva de egentlig sier er at  vitenskapen er tilbake til utgangspunktet. Premissende må tilpasses virkeligheten, ikke omvendt! Kartet stemmer ikke med terrenget, og terrenget stemmer alltid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar