Münchenavtalen 75 år, "Fred i vår tid"

Münchensammensvergelsen, slik kalte historikere møtet som fant sted for 75 år siden i Tyskland. 29. og 30.september 1938 holdt regjeringssjefene for England, Frankrike, Tyskland og Italia sitt møte i Bayerns hovedstad. Representanter for Tsjekkoslovakia hvis skjebne ble avgjort under forhandlingene og for Sovjetunionen som ikke ble invitert til München.
Münchenavtalen på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda og på fransk: Accords de Munich var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938, datert 29. september i forbindelse med Münchenkonferansen. Undertegnet av:

    Édouard Daladier, Frankrikes statsminister
    Adolf Hitler, Tysklands fører og rikskansler
    Neville Chamberlain, Storbritannias statsminister
    Benito Mussolini, Italias fører og statsminister

Formålet med konferansen var å diskutere Tsjekkoslovakias fremtid i forhold til territoriale krav fra den tyske rikskansleren Adolf Hitler. Sudetenland, et landskap med nesten utelukkende tysk befolkning, var av enorm strategisk betydning for Tsjekkoslovakia, da det meste av landets forsvarsverker var plassert langs den tysk-tsjekkiske grensen. Med den italienske diktatoren Benito Mussolini som megler ga Storbritannias statsminister Neville Chamberlain og Frankrikes statsminister Édouard Daladier etter ønske fra det nasjonalsosialistiske Tyskland tillatelse til at Tsjekkoslovakias multietniske grenseområder ble oppdelt mellom Tyskland, Polen og Ungarn. Representanter fra Tsjekkoslovakia, hvis områder var til forhandling, ble ikke invitert til konferansen, og myndighetene i var svært misfornøyde med den internasjonale avtalen og omtalte den som «Münchendiktatet»
Fra britisk side var formålet med Münchenavtalen å forhindre en ny storkrig. Den tyske regjeringen gav samtidig avkall på andre krav overfor Tsjekkoslovakia, og de andre stormaktene samtykket i at Tyskland utvidet Kriegsmarine. Men allerede i mars 1939 brøt Adolf Hitler avtalen ved å invadere restene av Tsjekkoslovakia, og fram til våre dager blir Münchenavtalen ansett som et uheldig eksempel på appeasement-politikken, og fremheves derfor ofte som hovedeksemplet på at man aldri skal gi etter for krav fra diktatorer.

Møtet ble faktisk et av de første skrittene til Andre verdenskrig.
Antallet tolkninger av historien, især hendelser foran Andre verdenskrig, har i de siste årtiene økt i høyt tempo. En av teoriene som er populær blant de vestlige og noen russiske forskere gjelder «pakten Molotov-Ribbentrop», en ikke-angrepsavtale mellom Tyskland og Sovjetunionen av 1939. Populariteten av denne forklares lett: skylden for starten av Andre verdenskrig pålegges Sovjetunionen. Det har gått så langt at dagen da avtalen ble undertegnet – 23.august – ble av Europaparlamentet erklært som «dagen for minnet om ofrene for stalinismen og nazismen».
Teorien som er bekvem for dem som hater Russland fortier at pakten var et framtvungent skritt for Moskva. Nærmere bestemt – et svar på avtalene inngått av Berlin med regjeringssjefene fra Storbritannia, Frankrike og Italia. Europa rakk å vurdere trusselen som gikk ut fra Tyskland og ønsket å kanalisere Hitlers aggresjon østover. Men spillet viste seg alt for innviklet selv for slike rafinnerte politikere.

Hitler begynte som kjent sin vei til verdensherredømme med Anschluss Österreichs i 1938. Det var ikke lett for ham, og straks deretter ble det fastsatt andre mål. Etter oppløsningen av riket Østerrike-Ungarn forvandlet Tsjekkoslovakia seg til et av de mest blomstrende landene i Sentral-Europa. Her hadde man de viktigste industriforetakene, dessuten var rundt tre millioner av en befolkning på i alt 14 millioner etniske tyskere som befolket Sudetenland.
I begynnelsen av 1938 flyttet Hitler tyske tropper til den tsjekkoslovakiske grensen. Sovjetunionen og Frankrike advarte Tyskland om at de ville utføre sine forpliktelser i forhold til Praha. London sa derimot at de ikke kan garantere Storbritannais støtte i tilfelle tysk aggresjon mot Tsjekkoslovakia. Hitler, inspirert av den britiske regjeringens nølende holdning, besluttet å støtte i sine planer på «femte kolonne» som ble representert av tyskerne i Sudetene og det nazivennlige sudetiske tyske parti. Ifølge hans instrukser framsatte dette partiets leder Henlein en rekke krav som faktisk forutsatte Tsjekkoslovakias avståelse fra suvereniteten over Sudetenland (24.april). 30.mai ga Hitler en hemmelig ordre om å gjennomføre operasjonen Grün senest 1.oktober 1938.

Frankrikes statsminister Daladier ønskes velkammen

Paris portretterte seg for øvrig ikke lenge som en prinsipiell fredsstifter. De franske diplomatene satte sammen med sine engelske kolleger i sving stormende aktiviteter for å forberede opinionen til den gryende hestehandelen med Hitler. Og 18.september kom det britisk-franske ultimatum overfor Praha om å overlevere en del av tsjekkoslovakisk territorium til Tyskland. Hitler forsikret Chamberlain: blir problemet om de sudetiske tyskerne løst ville han ikke komme med andre territorielle krav i Europa. Lederne for tre land – Chamberlain, Daladier og Mussolini - hadde i München et møte med Hitler 29.september. Og 30.septeber ble avtalen undertegnet.

Chamberlain, Daladier, Hr.Hitler og Mussolini

Britisk statsminister Chamberlain sa i Representantenes hus etter tilbakevendingen til London etter Münchenkonferansen: «Gentlemen, jeg har brakt fred til vår generasjon.» Men det var ikke fred, det var krig han brakte til England. Münchenavtalen ga Hitler handlefrihet. Sovjetunionen hadde faktisk ingen allierte den gang og var på nedelagets rand dersom Tyskland tildelte slag i 1939 eller tidlig i 1940. Det betyr at pakten Molotov-Ribbentrop og inkorporeringen av de baltiske landene i Sovjetunionen var et framtvungent tiltak. Sovjetunionen skjøv sin sikkerhetslinje vestover.
Først i november 1973 ble avtalen endelig gjort juridisk ugyldig, da Vest-Tyskland gjennom sin Ostpolitik søkte å forbedre landets forhold til Tsjekkoslovakia.